Fra 2. til 4. september samlet 24 akademikere fra 18 land og seks kontinenter seg ved Goethe-universitetet i Frankfurt for å diskutere språks rolle i akademia. Selv om diskusjonene i stor grad ble ført på engelsk, brakte deltakerne med seg sin egen språklige bakgrunn inn i samtalen. De var medlemmer av de unge akademiene i Belgia (nederlandsk), Colombia (spansk), Finland (finsk), Tyskland (tysk), Ungarn (ungarsk), India (assamesisk, panjabi), Indonesia (indonesisk), Kenya (kimeru), Litauen (litauisk), Nepal (nepalsk), Nigeria (yoruba), Norge (norsk), Palestina (arabisk), Sudan (arabisk) og Sveits (fransk, tysk), samt Det globale unge akademiet (Global Young Academy) (polsk, rumensk).

Akademikere arbeider med språk hver dag, men mulighetene for eksplisitt å reflektere over hvordan språk former deltakelse, tilgang og forskningskvalitet, er sjeldne. Møtet skapte et rom for slik refleksjon, og anerkjente både muligheter og utfordringer.

Møtet, som ble initiert av medlemmer av arbeidsgruppen «Språk» i Det tyske unge akademiet (Die Junge Akademie), fokuserte på språk både som en sentral del av akademisk mangfold og som en mulig kilde til ekskludering. Diskusjonene utforsket språkets rolle i vitenskapsformidling, faglig suksess og arbeidsforhold, maktfordelingen innad i akademia, nasjonale og regionale interesser, samt de raskt endrede implikasjonene store språkmodeller medfører.

Akademisk arbeid er i økende grad avhengig av engelsk, noe som gir betydelige fordeler, men også store utfordringer. Et globalt fellesspråk (lingua franca) legger til rette for internasjonal utveksling og samarbeid. Likevel kan avhengigheten av ett enkelt språk også skape barrierer for deltakelse og begrense tilgangen til forskning, både utenfor akademia og i ikke-engelsktalende samfunn.

For å komme nærmere idealet om «glokal» forskning – globalt delt og lokalt tilgjengelig – må akademikere, akademiske institusjoner og beslutningstakere behandle språkvalg som en integrert del av forskningspraksisen. Møtet ble avsluttet med en felles forpliktelse om å fortsette diskusjonen i deltakernes institusjoner, fagfelt og bredere akademiske miljøer.